Et trykkeri uten muligheter for skikkelig ferdiggjøring produserer kun halvferdige produkter! Ikke glem at dette er et eget fagfelt som virkelig gir ditt prosjekt den visuelle helheten det fortjener. Det finnes et stort antall ferdiggjøringsteknikker, og her er eksempler på de vanligste metodene.
Skjæring
I tillegg til printere og trykkmaskiner er skjæremaskinen det viktigste redskapet i Aksell sitt trykkeri. Papir skjæres innimellom ned før trykk og er en viktig del av ferdiggjøringen. En skjæremaskin består av en stor kniv som kan kutte store ark i tykke bunker. For å kunne lage utfallende trykk (trykk ut til kanten av papiret), brukes det papir som er større enn netto størrelse på trykksaken. Skjæremaskinen er dermed et helt nødvendig verktøy i ferdiggjøringsarbeidet.
Falsing og rilling
Falsing er et annet ord for bretting. Når et A4-ark brettes til fire sider A5 kalles dette en folder med falsing ett strøk. Foldere kan ha ulikt antall strøk ettersom hva slags type trykksak det er. Vanlige typer er trekkspillfals, rullefals, åpnet eller lukket vindusfals og kryssfals. En klaff på et omslag er også en type fals. Dersom papiret er tykt, anbefales det å legge til en rill. Rillen er en forsenkning i papiret og sørger for at det blir enkelt å brette uten at papiret sprekker.
Stift
Stifter brukes for å holde ark sammen. Det kan være stift i hjørnet eller en ryggstift, slik at trykksaken kan blas i som en brosjyre eller et magasin. Løkkestift legger en liten løkke på stiften, og det er dermed mulig å henge trykksaken inn i en perm. Ved ryggstift må sidetall gå opp i minimum 4 sider.
Hardcover
Hardcover eller stivbind er bøker slik de ble laget historisk sett, med et stivt pappomslag og overtrekk av papir, skinn, lerret eller et kunstmateriale. Pappen er delt i tre, med forside, bakside og løs rygg. Overtrekket holder de tre delene sammen. Ryggen kan være enten rett eller rund. Materien limes sammen med omslaget ved hjelp av en for- og ettersats. Denne kan være på et annet papir papir, være trykket elle nøytral.
Det finnes ulike varianter av helbind, halvbind, helbind helt overtrekk, halvbind shirting e.l. Bøker i stivbind har god holdbarhet og brukes ofte i praktbøker og andre bøker som skal vare lenge. Hardcover, med sine ulike teknikker og materialer, gir mulighet til å eksperimentere med effekter og stivfullt design. Papirovertrekk kan være trykket og PP-foliert, mens skinninnbinding må preges, folieres, eller ha annen overflatebehandling. Skinninnbundne bøker har ofte også et vareomslag/smussomslag for å beskytte selve omslaget, noe som gir designer mulighet for bruk av enda flere virkemidler og teknikker!
Softcover
Softcover, eller mykbind, er den vanligste formen for å binde inn bøker. Innholdet er bundet inn med et mykt omslag – gjerne kartongomslag, som er limt fast til bokblokken. Den klassiske pocketboken er eksempel på softcover i et hendig, lite format.
Softcover kan leveres med klaffer på forsiden, baksiden eller på begge sider. Det kan gi litt bedre holdbarhet, samtidig som det gir bedre plass på omslaget til tekst, foto og andre elementer.
Flexibind er en blanding av mellom hardcover og softcover. Selve produksjonsteknikken er omtrent som en hardcoverbok, men i stedet for papp inni overtrekket brukes et mykere materiale, som for eksempel papir. Det en bok som er fleksibel og myk som en softcoverbok, men en holdbarhet som matcher en del hardcoverbøker.
Limfres eller trådheft
For at sidene i boken ikke skal løsne må de bindes sammen enten med trå eller lim. For limfreste bøker samles sidene sammen i blokker og freses lett i ryggen før limet påføres og klebes til omslaget. Det legges til sidelim på hver side for å hindre at sidene løsner. Trådheftede bøker samles sammen i falsede legg, f.eks. 16 sider lagt i hverandre som et hefte. Disse sys sammen hver for seg før de samles til en komplett bok. Sydde bøker er som regel mer holdbare og åpner seg lettere enn limfreste bøker.
Spiralisering
Spiraliserte bøker og hefter skiller seg fra vanlige bøker og hefter ved at ryggen henger sammen i en spiral. Det finnes ulike type spiraler. Den mest vanlige, wire-o, klemmes sammen de ferdige stansede hullene, mens kaminnbinding er en sammenhengende spiral som går gjennom hele ryggen.
Limblokker
Blokker eller limblokker, er som regel produsert med et stivt pappunderlag, med eller uten et omslag. Blokkene limes i venstrekant, høyrekant, bunn eller topp med et lim som, i motsetning til limfresing, gjør at sidene enkelt kan river fra hverandre.
De aller fleste trykksaker og overflater kan behandles, blant annet visittkort, flyere, menyer, bokomslag, plakater, brosjyrer, mapper, etc.
Lakk
UV-lakk gir trykksaken en blank eller matt lakkert overflate. Lakken fremhever fargene og designet, samtidig som det øker holdbarheten ved at farger ikke falmer. Det er også mulig å lakkere deler av papiret. Dette kalles spotlakk. Spotlakk brukes for å fremheve enkelte elementer i designet, som for eksempel bokstaver, logo eller bilder. Relieff spotlakk gir i tillegg en opphøyet effekt, og kan i enkelte tilfeller erstatte preg.
Stansing
Stansing er rett og slett gjennomhulling av trykksaken med en form. Ved hjelp av en stanseform kan vi stanse hull av ulike type former og bokstaver. En kreativ designer bruker stanseteknikker i designet, for å skape effektfulle virkemidler. Et stanset omslag kan for eksempel avdekke deler av innholdet på siden bak, slik at det sammen skaper en effekt. Perforering er også en form for stansing, der arket gjennomhulles av små hull, slik at det gir en rivekant.
Preg med og uten folie
Prinsippet med preging likner litt på stansing, men i stedet for å gjennomhulle, vil formen prege materialet enten opp eller ned. Preget kan enten være et blindpreg eller kombineres med en folie – som gull, sølv, bronse eller en annen farge.
PP-folie
PP-folie er en tynn folie som legges utenpå papiret. I tillegg til å gjøre trykksaken slitesterk, er PP-folie med på å gi trykksaken en eksklusiv overflate. PP-folie egner seg veldig godt til det meste: fra visittkort, permer og omslag, til plakater og annet utendørs materiell. PP-folie egner seg ofte best til tykkere papir og når hele papiret skal behandles. Papir som er utsatt for fukt, temperatursvingninger og røff behandling, kan med fordel behandles med PP-folie. PP-folie kommer mange varianter, som for eksempel matt, blank, «soft touch» og med strukturerte overflater.